Fra helleristning til CNC-gravering
Det skal graves langt tilbake i historien for å finne de første gravører. Faget har markert seg nesten siden tidenes morgen og har holdt seg våken og aktuell like lenge. Gravørenes historie følger også menneskenes.
Helleristninger og runeskrift har takket være steinalderfolkets gravører gitt oss menneskenes første kapitler. Med harde steinspisser og splinter ble figurer og tegn risset inn i bløtere steinslag, fjellsider og også i dyreknokler, både som dekorasjon og kommunikasjon. Gravørkunsten utviklet seg også raskt på en rekke områder etter hvert som nye metaller ble tatt i bruk. Gravørfaget har beholdt sitt særpreg gjennom utallige tekniske nyvinninger og de senere års datarevolusjoner. Den utlærte gravør blir sannsynligvis aldri overflødig.
Første del av vårt århundre ble det utviklet en rekke spesialmaskiner for gravører. Flere typer av medalje- og skriftgraveringsmaskiner kom på markedet. Pantografen fikk størst betydning og ble også snart «døpt» gravørmaskin. Pantografen ble laget både for 2- og 3-dimensjonalt arbeide og kunne kopiere et gravørarbeide etter modell. Den kunne også forstørre eller forminske. Særlig utbredt ble «skiltmaskinene» der man kunne gravere bokstaver etter oppsatte modeller (sjablonger). På denne tiden var pantografen gravørens viktigste hjelpemiddel. Pantografen var også enerådende i vårt fag da den tekniske utvikling kom i gang igjen etter den andre verdenskrig.
På slutten av femtiårene og i begynnelsen av sekstiårene så en helt ny generasjon maskiner markedets lys, nemlig elektroerosjonsmaskiner. Disse arbeidet i stål ved hjelp av elektrode og gnisterosjon. Maskinene var midt i blinken for den del av vårt fag som gjaldt gravering av former, stanser, stempler, huggverktøy og annet. Senere kom også tråderosjonsmaskiner. De kan med en tynn metalltråd som elektrode og et dataanlegg for programmering av trådens bevegelse «skjære» et stålemne til hvilken som helst ønsket fasong.
Med mikroprosessorens inntog og datarevolusjonen på slutten av 1970-tallet, har utviklingen siden den gang rast over oss. Den rivende utviklingen har gitt gravøren en rekke nye hjelpemidler i sin produksjon. I Norge startet de første skiltprodusentene med datastyrt gravering allerede i 1980. Etterhvert kom også datastyrt produksjonsutstyr for varianter av skiltproduksjon så som fresemaskiner, lasergravermaskiner og vinylfolieskjæremaskiner. Mye styres av PC i dagens skiltproduksjon, men gravørens kunnskaper om materialbruk, freseverktøy, teknikk og design klarer man seg ikke uten. Dessuten, det er ikke alltid et oppdrag kan løses ved hjelp av datastyrt gravering. Da tyr man til gravørfagets tusenkunstnere, nemlig sølvgravørene eller stålgravørene.